Timeglasset
tar oss med langs en strand
for å hviske om en evig kjærlighet.
Døgn uten puls og takt
vi blander natt og dag
tiden tjener ydmykt ved vår kjærlighet.
Et land som bryter tidens lover
et land som sprenger tidens murer –
helt til dagen løgnen
ble en gjest der hos deg.
Uten varsel
kimte klokker.
Døgnet ble rutine.
Gylne sandkorn
rant fra hjertet ditt
til det var tomt.
Tiden leger
tiden løfter på slør
og med tiden vil vi tåle kjærlighet